Humanetikerne snakker varmt om gjensidighet og toleranse. Lar seg inspirere av den rike kultur mennesker har skapt opp gjennom hundreårene. Gjennomsyret av religiøsitet; kjent for alle; fornektet kulturgrunnlag av noen. Eller som Hall Trøan Galaaen skriver i ØP den 29.ds.; vi skal ha oss frabedt foldede hender og bordvers i forsamlinger der vi deltar. Noen minutter her og der i pensjonistforeninger og på offentlige eldresentra overskrider Verdenserklæringen om menneskerettighetene. Kjent som humanetikernes bibel for å praktisere nulltoleranse. Galaaen ønsker seg noe livssynsnøytralt og meningsfylt som utgangspunkt for handling.
Jeg er enig med Galaaen. Mye kan sies om Human-Etisk Forbund (HEF). Men ikke om humanisme i praksis, om en ser bort fra seremonier kopiert fra arvefienden kristendommen. Slik det sto skrevet i medlemsbladet for humanetikerne, Vestfold Heftet, aprilutgaven 1997. En idealist under fullt navn, adresse og telefon ville gjøre omsorgsarbeid til tema for samtaler og studier:Hvordan skal vi humanetikere stille oss til et samfunn, der den enkelte må klare seg selv som best han kan? Skal vi stå passive og fortsatt overlate omsorgsarbeidet til religiøse og andre organisasjoner? Eller skal vi bry oss, utfordret han.
Ideell virksomhet for humanetikere, ikke sant?
Svarte kom i oktoberutgaven 1997. Initiativtakeren meddelte at planen om å få i stand en samtalegruppe om omsorg måtte skrinlegges. Grunnen var manglende respons blant fylkeslagets 1270 medlemmer. I stedet inviterte idealisten til å delta i et yndet tema: ”Huamanetikk slik jeg ser det”. Øvelsen går ut på å utveksle synspunkter på hva humanetikk egentlig er. Reaksjonen kom i Vestfold Heftet nr. 1 1998. Dessverre, skrev Grasrotsyndromet, og framhevet at manglende oppslutning fra medlemmene om aktuelle samfunnsspørsmål var et problem. Hva om hver enkelt spanderte fem timer i året, oppfordret fylkeslagets lederskap.
Kan det være at humanetikk i teori og praksis ikke egner seg i lavlandet?
You never change a winning team!, lød det etter etikkseminaret høsten 1998. 75 medlemmer hadde deltatt på Gran Hotell, Bolkesjø. Fullt belegg med energisk humanetikk på lange ventelister som vanlig. I følge hefte nr. 5 1998 utvekslet man erfaringer om hvordan humanetikerne praktiserer sitt livssyn, rammeverk for alle års etikkseminarer.
En og tjue humanetikere fra Vestfold deltok. Omsorgsarbeid, selv på diskusjonsplanet, sa referatet ingen ting om. På den annen side hadde man blitt enig om å være forsiktig med å praktisere for mye toleranse. Den ble det advart mot fordi toleranse stort sett bare var brukelig til annet livssyn og religion (Sic!). Vel, det gjelder det å passe på hvem man går til sengs med. Toleranse skal visstnok være dyden hos mennesker som ikke har noen overbevisning.
Ikke uventet ble lørdagens middag seminarets høydepunkt.
HEF ble opprettet i 1952. Vi føler med Hall Trøan Galaaen som fortsatt er på utkikk etter livssynsnøytrale og meningsfylte muligheter for handlinger. Mulighetene kan bli mange om Friedrich von Schiller får rett, som hevdet at når religionen i et land vakler, så vakler ikke bare den.