Ja, det er riktig at jeg kritiserer personer gjennom ØP. Gjerne beskt; rådmenn, politikere, samfunnsstøtter i gråsonen og andre som stiller seg slik til. Tar du deg bryet, Thor M. Ellefsen, legger du nok også merke til at vedkommende knyttes til sak:
Hall Trøan Galaaen bekjentgjorde sine humanetiske fortrinn i ØP den 29.11. som så mange ganger før. Har han som privatperson bidratt i aktivt hjelpearbeid, berømmer jeg han på det varmeste for det. Men som medlem i Human-Etisk Forbund, må han finne seg i å bli satt søkelys på. Galaaen viser gjerne sin nedlatenhet til religiøsitet i seg selv og som kulturbærer. Det var betimelig å knytte han opp mot absolutt kollektiv mangel på interesse for omsorgsarbeid blant 1269 humanetikere i Vestfold. Selv på samtalenivå. Galaaen reiste heller ikke kritikk i Vestfold Heftet mot fraværet av humanetisk idélære.
Arne E. Nilsen har fra tid til annen understreket i ØP sin posisjon langt til venstre i norsk politikk. Nilsen står fritt til offentlig å håne kristendommen, Israel, USA og det meste av politikk som rører seg til høyre for sosialismen i Norge. Men før han tar et oppgjør med marxismens blodige fortid og fallitt, kan Nilsen ikke påføre noen det aller minste nederlag med unntak av seg selv.
Ja, jeg har lest mange bøker de siste femti årene, men likevel for få. Bøker leverer ikke alle sannheter, det er sant. Men mange skrifter gjør det med vesentlig betydning for oversikt, sammenhengeres skyld og som kildemateriale. Bidrag til innsikt, om du vil. Akkurat som primærkilden Vestfold Heftet viste, at praktisk og teoretisk humanetikk tilsynelatende lever behagelig tilbakelent i fylket.
Jeg skjønner jo at min skribentvirksomhet i form, innhold og kilder føles plagsomt for deg, Ellefsen. Det må du leve med så lenge ØP vil.