Det er som kjent penger i eiendommer. Særlig der du kan skreve barbeint fra senga og rett i sjøen. Og aller mest om du lider av redsel for krypdyr, eller krydyrofobi.
For eksempel fikk eiendomsinvestor Sverre Rye Sundsten bruksendring to ganger. Helt lovlig, eller? Først for å rive ei gammel hytte på Vikerøya i Larvik kommune og bygge enebolig der mot boplikt. http://www.op.no/nyheter/article1890905.ece
I den gamle hytta hadde familien Sundsten feriert siden 1953. Uten krypdyrfobi. Ja, at man i det hele tatt våget å nærme seg fylket i alle disse årene. Her det jo kryr av hoggorm under nesten alle trerøtter og steinrøyser i sommerhalvåret og vel så det…
Modig, svært modig!
For da prakthuset kom opp viste hoggorm seg på tomta. Etter å ha bodd der i tre måneder fikk familien sånn redsel for krypdyr, i følge advokaten deres, at eneste løsningen var å kvitte seg med den praktfulle strandeiendommen. Der man hadde tilbrakt somrene i femti år.
Sundstrøm fikk snudd boplikten tilbake etter at saken og byråkrater hadde snodd seg gjennom grundige diskusjoner. Hus med fast boplikt ble gjort til fritidseiendom uten – og selgeren bortimot tjue millioner rikere!!
Snedige greier, sa lederen for plan-og byggesak, Lars W. Solheim. Men vi la godviljen til! Men hva er snedig godvilje, tro? I hvilken lov står den paragrafen? Eller var det en av de uskrevne? Til en passe anledning? For penger er penger, ikke sant?
Rik og fattig, du vet…
Uheldig, sier sakbehandler om boplikt, Thorleif Krøgli, som ikke behandlet akkurat den saken.
Ja, vi er også svært forundret. For ikke vet vi i hvor mange hundre år hoggormen har svømt mellom øyene utenfor vestfoldkysten. http://images.google.no/images?q=hoggorm&hl=no
Og svingt unna Vikerøya helt til i 2004.
Men ettersom flere vi kjenner lider av kronisk krypdyrfobi – tør vi anbefale at noen følger ormens spor til hulen og smutthullet der den snodde seg ut fra? Og fjerner krypdyret fra Vikerøya og hele kommunen? Til sommergjestenes og samfunnets beste?