Arne E. Nilsen tror i ØP den 8.ds. at universet har vært evig. http://www.op.no/kommentarer/article1859382.ece Det skal virke nokså logisk fordi en rekke astronomer og kosmologer har sagt det. Nobelprisvinner Kary B. Mullis, skriver Nilsen, har til og med slått fast at ” Universet har ingen begynnelse og ingen slutt, verken i tid eller rom. Det har bestandig har vært der og kommer alltid til å bli der” (les om hvordan juksemakeren Mullis fikk Nobelprisen http://www.bellona.no/imaker?id=13954&sub=0).
Nilsen tar vitenskapen til inntekt, men kjenner åpenbart ikke falsifiseringsprinsippet, den hypotetisk-deduktive metode: Om en påstand skal være gyldig, må den være utledet ved hypotese-forsøk-årsak-virkning. Gjennom deduksjon trekkes slutninger, der konsekvensene testes ved å sammenligne de med det observerte. Enten bekreftes (verifiseres) hypotesen eller konsekvensen avkreftes (falsifiseres). For å begrunne utsagnet sikkert må Mullis enten a) ha vært, er og kommer til å forbli et integrert tenkende, prøvende, observerende og konkluderende vesen i et univers som ikke har begynnelse eller slutt eller b) verifisert det tenkte fenomenet på annen måte. Er dette ikke tilfelle, må hypotesen ansees som spekulativ og forkastes.
Universet er fortsatt et mysterium. Hva ingen begynnelse og slutt er, altså evig tid, har ingen ennå klarlagt. Men kanskje oppdaget Mullis sitt univers, da han gled sammen med kjæresten inn i en annen solnedgang enn da han ”tilfeldigvis” oppdaget PCR-metoden?
”Jeg tror på dem”, skriver Nilsen om sine forbilder. Visst erkjenner jeg hans rett til å offentliggjøre sin logikk om universets mangel på tilblivelse. Men skal vi tillate å fylle alle landets klasserom med Nilsens formålsparagrafer i troens og vitenskapens navn? Er ikke troen på naturvitenskap og teknologi nettopp fremdriften som ser ut til å presse kloden til randen av miljøødeleggelse? Hva er forskjellen på å indoktrinere elever Nilsens’ ”vitenskapelig” livssyn om universet i forhold til det guddommelig skapte? Kan Nilsen forklare hvorfor religiøs forkynnelse er mer undertrykkende enn den naturvitenskapelige – verdens fysiske elendigheter tatt i betraktning? Må jeg også minne om at masseødeleggelsesvåpen med atombomber og hydrogenbomber i front har en rekke nobelprisvinnere på oppfinnerlistene – bortsett fra at de ikke jukset?
Nilsens logikk svikter graverende ved å ”forklare” at kristendommen har holdt sin klamme hånd over utvikling, forskning og vitenskap i 2000 år – når de industrielle overflodslandene i den vestlige verden lever i fred og fordragelighet på kristendommen som en av sine kulturelle pilarer. På den annen side falt gjennomsekulariserte marxistiske og sosialistiske tilbake i undertrykkelse, nød og fattigdom inntil massemord. Egen villfarelsen kan Nilsen rydde opp i ved å lese Miljøfilosofi, en innføring, Universitetsforlaget, 1992. Den beskriver lettlest hvordan vitenskap, filosofi og kristendom hånd i hånd har lagt grunnlaget for utviklingen frem til dagens vestlig samfunn.
Avslutningsvis bør Nilsen redegjøre for påstanden om at kristendommen har vært medvirkende årsak til all krig og elendighet opp gjennom tiden og fortsatt er det. Jeg anbefaler det anerkjente A HISTORY OF THE MODERN WORLD til svensk av Dagny Henschen og Hilda Holmberg, Stockholm 1990, som en begynnelse. Verket kompletterer problemstillinger i forrige avsnitt.